Darkthrone - Transilvanian Hunger - Slottet I Det Fjerne

Slottet I Det Fjerne
(Fenriz)

Kan du øyne Slottet i det fjerne
og dets lystige, skrålende fest
Par som danser, par som ler
par som svømmer i uakstom Synd

Og under den sol som dom (de) sorte tilber
feirer de nyår med festing og tull
En skammelig Synd som Guder anser
som åndelig makkverk fra de svakes hull

og hullene er graver
som bare er for dem
Med åndelige nåler
som for alltid...
vil pine alle lem

Kan du øyne Slottet i det fjerne
fra din mørke, Grimme hule
så kan du hate i tusen år -
Fryde deg over smerten de får

-------------------------------------------------------------------------------

O Castelo à Distância
(Fenriz)

Podes avistar o castelo à distância
e sua alegre, ruidosa festa?
Pares que dançam, pares que riem
pares que nadam em imprudente impiedade?

E sob o sol que os escuros adoram
celebram o ano novo com festejos e desvarios
Uma vil infâmia que os deuses consideram
ser miséria espiritual do buraco dos fracos

E os buracos são tumbas
que só para eles são,
Com espirituais agulhas
que para sempre...
aos membros todos atormentarão

Podes avistar o castelo à distância
da tua cova horrenda e sombria?
Então podes por milhares de anos odiar –
Deleita-te sobre a dor que estão a levar

Darkthrone - Transilvanian Hunger - Skald av Satans Sol

Skald av Satans Sol
(Fenriz)

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

Her ute i Dyrets domene
gjennom en dyster, Gusten Skog
engler løper, engler flyr
vekk fra min egen kirkegård

Jeg star under en kald vind. Tåken letter ifra englers flukt
Jeg drikker fra Månens Kalde, Bleke lys og hylder Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger Tortur og Hat

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Mørke brønn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller

-------------------------------------------------------------------------------

Escaldo do Sol de Satã
(Fenriz)

A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama

Aqui fora, nos domínios da Besta,
através de uma soturna, lívida floresta
anjos fogem, anjos voam
para além do meu próprio adro

Eu estou sob um vento frio. A neblina se levanta com o vôo dos anjos
Eu bebo do frescor da lua, da luz pálida, e saúdo o sol de Satã.
Uma maldade atroz penetra e preenche corpo e alma
Um firmamento de fantasmas, tortura e ódio

A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama

Me deixa para sempre servir aos setenta e dois para sempre caídos
No poço frio e sombrio dos escuros ardilosos
Sou aclamado digno como o escaldo da ímpia trindade
QUANDO O INFERNO UMA VEZ CHAMA NÃO HÁ CAMINHO DE VOLTA

A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama

Darkthrone - Transilvanian Hunger - Over Fjell og Gjennom Torner

Over Fjell og Gjennom Torner
(Fenriz)

Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde dunkle Skog
Dø som en Kriger, Hodet på eit tre
Skjær i kjøtt. Nåler dype i huden ned

Ravners nebb i Blod vil fråtse
Efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
Økser plantet, Sjeler led
Kolde Sverd som huden åpner
Hår som lukter friskt av blod

Den Norrøne Rase må Slakte den andre
Når blåmen[n] dunker for tungt på vår dør

------------------------------------------------------------------

Sobre Montanhas e Através de Espinhos
(Fenriz)

Sobre montanhas e através de espinhos
Através da floresta escura e má
Morre como um guerreiro, a cabeça numa árvore
Corta na carne. Agulhas fundo pele abaixo

Os bicos dos corvos fartar-se-ão em sangue
Após o combate haver tomado lugar
Couraçados corpos em batalha atroz
Machados cravaram, almas passaram
Espadas frias que abrem a pele
Cabelo que cheira fresco de sangue

A raça norrena deve matar o outro
Quando os negros baterem forte em nossa porta