Slottet I Det Fjerne
(Fenriz)
Kan du øyne Slottet i det fjerne
og dets lystige, skrålende fest
Par som danser, par som ler
par som svømmer i uakstom Synd
Og under den sol som dom (de) sorte tilber
feirer de nyår med festing og tull
En skammelig Synd som Guder anser
som åndelig makkverk fra de svakes hull
og hullene er graver
som bare er for dem
Med åndelige nåler
som for alltid...
vil pine alle lem
Kan du øyne Slottet i det fjerne
fra din mørke, Grimme hule
så kan du hate i tusen år -
Fryde deg over smerten de får
-------------------------------------------------------------------------------
O Castelo à Distância
(Fenriz)
Podes avistar o castelo à distância
e sua alegre, ruidosa festa?
Pares que dançam, pares que riem
pares que nadam em imprudente impiedade?
E sob o sol que os escuros adoram
celebram o ano novo com festejos e desvarios
Uma vil infâmia que os deuses consideram
ser miséria espiritual do buraco dos fracos
E os buracos são tumbas
que só para eles são,
Com espirituais agulhas
que para sempre...
aos membros todos atormentarão
Podes avistar o castelo à distância
da tua cova horrenda e sombria?
Então podes por milhares de anos odiar –
Deleita-te sobre a dor que estão a levar
Mostrando postagens com marcador Darkthrone. Mostrar todas as postagens
Mostrando postagens com marcador Darkthrone. Mostrar todas as postagens
terça-feira, 3 de agosto de 2010
Darkthrone - Transilvanian Hunger - Skald av Satans Sol
Skald av Satans Sol
(Fenriz)
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
Her ute i Dyrets domene
gjennom en dyster, Gusten Skog
engler løper, engler flyr
vekk fra min egen kirkegård
Jeg star under en kald vind. Tåken letter ifra englers flukt
Jeg drikker fra Månens Kalde, Bleke lys og hylder Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger Tortur og Hat
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Mørke brønn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
-------------------------------------------------------------------------------
Escaldo do Sol de Satã
(Fenriz)
A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama
Aqui fora, nos domínios da Besta,
através de uma soturna, lívida floresta
anjos fogem, anjos voam
para além do meu próprio adro
Eu estou sob um vento frio. A neblina se levanta com o vôo dos anjos
Eu bebo do frescor da lua, da luz pálida, e saúdo o sol de Satã.
Uma maldade atroz penetra e preenche corpo e alma
Um firmamento de fantasmas, tortura e ódio
A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama
Me deixa para sempre servir aos setenta e dois para sempre caídos
No poço frio e sombrio dos escuros ardilosos
Sou aclamado digno como o escaldo da ímpia trindade
QUANDO O INFERNO UMA VEZ CHAMA NÃO HÁ CAMINHO DE VOLTA
A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama
(Fenriz)
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
Her ute i Dyrets domene
gjennom en dyster, Gusten Skog
engler løper, engler flyr
vekk fra min egen kirkegård
Jeg star under en kald vind. Tåken letter ifra englers flukt
Jeg drikker fra Månens Kalde, Bleke lys og hylder Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger Tortur og Hat
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Mørke brønn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
-------------------------------------------------------------------------------
Escaldo do Sol de Satã
(Fenriz)
A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama
Aqui fora, nos domínios da Besta,
através de uma soturna, lívida floresta
anjos fogem, anjos voam
para além do meu próprio adro
Eu estou sob um vento frio. A neblina se levanta com o vôo dos anjos
Eu bebo do frescor da lua, da luz pálida, e saúdo o sol de Satã.
Uma maldade atroz penetra e preenche corpo e alma
Um firmamento de fantasmas, tortura e ódio
A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama
Me deixa para sempre servir aos setenta e dois para sempre caídos
No poço frio e sombrio dos escuros ardilosos
Sou aclamado digno como o escaldo da ímpia trindade
QUANDO O INFERNO UMA VEZ CHAMA NÃO HÁ CAMINHO DE VOLTA
A bruma se adensa
A escuridão cai
A maldade dorme
A floresta chama
Darkthrone - Transilvanian Hunger - Over Fjell og Gjennom Torner
Over Fjell og Gjennom Torner
(Fenriz)
Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde dunkle Skog
Dø som en Kriger, Hodet på eit tre
Skjær i kjøtt. Nåler dype i huden ned
Ravners nebb i Blod vil fråtse
Efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
Økser plantet, Sjeler led
Kolde Sverd som huden åpner
Hår som lukter friskt av blod
Den Norrøne Rase må Slakte den andre
Når blåmen[n] dunker for tungt på vår dør
------------------------------------------------------------------
Sobre Montanhas e Através de Espinhos
(Fenriz)
Sobre montanhas e através de espinhos
Através da floresta escura e má
Morre como um guerreiro, a cabeça numa árvore
Corta na carne. Agulhas fundo pele abaixo
Os bicos dos corvos fartar-se-ão em sangue
Após o combate haver tomado lugar
Couraçados corpos em batalha atroz
Machados cravaram, almas passaram
Espadas frias que abrem a pele
Cabelo que cheira fresco de sangue
A raça norrena deve matar o outro
Quando os negros baterem forte em nossa porta
(Fenriz)
Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde dunkle Skog
Dø som en Kriger, Hodet på eit tre
Skjær i kjøtt. Nåler dype i huden ned
Ravners nebb i Blod vil fråtse
Efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
Økser plantet, Sjeler led
Kolde Sverd som huden åpner
Hår som lukter friskt av blod
Den Norrøne Rase må Slakte den andre
Når blåmen[n] dunker for tungt på vår dør
------------------------------------------------------------------
Sobre Montanhas e Através de Espinhos
(Fenriz)
Sobre montanhas e através de espinhos
Através da floresta escura e má
Morre como um guerreiro, a cabeça numa árvore
Corta na carne. Agulhas fundo pele abaixo
Os bicos dos corvos fartar-se-ão em sangue
Após o combate haver tomado lugar
Couraçados corpos em batalha atroz
Machados cravaram, almas passaram
Espadas frias que abrem a pele
Cabelo que cheira fresco de sangue
A raça norrena deve matar o outro
Quando os negros baterem forte em nossa porta
sexta-feira, 3 de abril de 2009
Darkthrone - Total Death - Ravnajuv
Ravnajuv
(Nocturno Culto)
I dype juvet, ein stad i Noregs land
Talløse de samler sine
Ravnsort vinge
Der akter de at rådslage
For tid at komme
Minnes pest ukristen tid
Tidens begynnelse
Tidens slutt de a vil forme
Bærere av sorg
Bærere av hat
Bærere av forakt
Bærere av ukristen tid
------------------------------------------------------------------
Abismo dos corvos
(Nocturno Culto)
No profundo abismo, um local na terra da Noruega
Incontáveis, eles reunem suas asas negro-corvo
Lá pretendem deliberar
Em prol do tempo vindouro
Evocam a peste, o tempo ímpio
O início dos tempos
O fim dos tempos querem causar
Portadores de tristeza
Portadores de ódio
Portadores de desprezo
Portadores do tempo ímpio
(Nocturno Culto)
I dype juvet, ein stad i Noregs land
Talløse de samler sine
Ravnsort vinge
Der akter de at rådslage
For tid at komme
Minnes pest ukristen tid
Tidens begynnelse
Tidens slutt de a vil forme
Bærere av sorg
Bærere av hat
Bærere av forakt
Bærere av ukristen tid
------------------------------------------------------------------
Abismo dos corvos
(Nocturno Culto)
No profundo abismo, um local na terra da Noruega
Incontáveis, eles reunem suas asas negro-corvo
Lá pretendem deliberar
Em prol do tempo vindouro
Evocam a peste, o tempo ímpio
O início dos tempos
O fim dos tempos querem causar
Portadores de tristeza
Portadores de ódio
Portadores de desprezo
Portadores do tempo ímpio
sexta-feira, 27 de março de 2009
Darkthrone - Panzerfaust - Snø og granskog
This lyric is actually a poem (and what a poem!) by the Norwegian novelist and poet Tarjei Vesaas (1897-1970). Some of his romances were translated to English, and there is a compilation of his poetry called Through Naked Branches, published by Princeton University Press, translated and edited by Roger Greenwald. From this edition I’ve taken the Norwegian text.PS: His work is entirely written in Nynorsk.
Esta letra é na verdade um poema (e que poema!) escrito por Tarjei Vesaas (1897-1970), romancista e poeta norueguês. Até onde sei, não há qualquer livro seu traduzido para o português, infelizmente. Eu retirei o texto em norueguês de uma compilação dos poemas do autor chamada Through Naked Branches, publicada pela Princeton University Press, traduzido e editado por Roger Greenwald.
PS: Este poema foi composto em Nynorsk, assim como toda obra de Vesaas.
Snø og granskog
Tale om heimsleg–
snø og granskog
er heimsleg.
Frå første stund
er det vårt.
Før nokon har fortalt det,
at det er snø og granskog,
har det plass i oss–
og sidan er det der
heile heile tida
Meterdjup fonn
kring mørke tre–
det er for oss!
Innblanda i vår eigen ande.
Heile heile tida,
om ingen ser det,
har vi snø og granskog med.
Ja lia med snøen,
og tre ved tre
så langt ein ser,
Kvar vi er
vender vi mot det.
Og har i oss ein lovnad
om å koma heim.
Koma heim,
gå borti der,
bøyge greiner,
–og kjenne så det fer i ein
kva det er å vara der ein høyrer til.
Heile heile tida
Til det er slåkt
i våre innlandshjarte.
------------------------------------------------------------------
Neve e floresta de abeto
Fale sobre o lar:
neve e floresta de abeto
é o lar.
Desde o primeiro momento
ele é nosso.
Antes de alguém tê-lo dito
– que ele é neve e floresta de abeto –,
tem lugar em nós;
e então ele está lá
todo, o tempo todo.
Neve profunda em metro
em torno das sombrias árvores:
é para nós!
Misturada em nossa própria respiração.
Todo, o tempo todo,
– ainda que ninguém o veja –
conosco temos neve e floresta de abeto.
Sim, a encosta sob a neve,
e árvores sobre árvores,
tão longe se vê;
onde estivermos
nós topamos com isso.
E há em nós uma promessa
sobre voltar ao lar.
Voltar ao lar
ir até lá,
aduncos galhos;
e sentindo assim ele fulgura em si
o que é estar lá onde se pertence.
Todo, o tempo todo,
até ele ser extinto
no coração de nossa terra.
Marcadores:
Darkthrone,
Tarjei Vesaas
quarta-feira, 25 de março de 2009
Darkthrone - Panzerfaust - En Vind Av Sorg
En Vind Av Sorg
(Fenriz)
En Vind Av Sorg
La seg tungst
Omkring
De Eldstes hus
En eim av Frost
På en allerede Frossen sjel
Et savn av Hyllest
Fra disse De Edle sinn
Minnes de svundne Tider
Et Hav av Tid
Har [gått] siden Den gang
Norrøners tro og skikk
Til Skogen hjem en Kom
Og trakk luften inn
Her lukter det Kristen manns blod
- igler på Våre Hjerter
------------------------------------------------------------------
Um Vento de Tristeza
(Fenriz)
Um vento de tristeza
Faz-se mais forte
Ao redor
Da mais antiga casa
Uma rajada de gelo
Em uma já gélida alma
Uma saudade do louvor
Deles, dos nobres espíritos
Evocam os tempos idos
Um mar de tempo
Se foram desde então
Crença e costume norrenos
Chegou-se ao lar-floresta
E inspirou o ar
Aqui há cheiro de sangue cristão
- sanguessugas em nossos corações
(Fenriz)
En Vind Av Sorg
La seg tungst
Omkring
De Eldstes hus
En eim av Frost
På en allerede Frossen sjel
Et savn av Hyllest
Fra disse De Edle sinn
Minnes de svundne Tider
Et Hav av Tid
Har [gått] siden Den gang
Norrøners tro og skikk
Til Skogen hjem en Kom
Og trakk luften inn
Her lukter det Kristen manns blod
- igler på Våre Hjerter
------------------------------------------------------------------
Um Vento de Tristeza
(Fenriz)
Um vento de tristeza
Faz-se mais forte
Ao redor
Da mais antiga casa
Uma rajada de gelo
Em uma já gélida alma
Uma saudade do louvor
Deles, dos nobres espíritos
Evocam os tempos idos
Um mar de tempo
Se foram desde então
Crença e costume norrenos
Chegou-se ao lar-floresta
E inspirou o ar
Aqui há cheiro de sangue cristão
- sanguessugas em nossos corações
domingo, 22 de março de 2009
Darkthrone - Under a Funeral Moon - Inn I De Dype Skogers Favn
Here it goes the first translation. I thank Mr. Fenriz for allowing the publication of Darkthrone’s and Isengard’s translations.
Aqui vai a primeira tradução. Agradeço ao Sr. Fenriz por permitir a publicação das traduções do Darkthrone e do Isengard.
“With my art I am the fist in the face of god”!!!
Aqui vai a primeira tradução. Agradeço ao Sr. Fenriz por permitir a publicação das traduções do Darkthrone e do Isengard.
“With my art I am the fist in the face of god”!!!
Inn I De Dype Skogers Favn
(Fenriz)
(Fenriz)
Det går en vei over fjellet
inn i de dype skogers savn
Gårder her led grusom skjebne
Ved likbål sørget mang en ravn
Pesten trod den Norske mark
fra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den seg
inn i de dype skogers favn
Dauden i sort gjorde sjelen frossen,
gjorde huden veik under en norrøn himmel
Det går en vei over fjellet
inn i de dype skogers favn
Langsom vandring fører meg
inn i det dunkle skogsriket
For å finde en gård, eldet og forlatt
fra en ensom, sort og endeløs natt...
------------------------------------------------------------------
Ao Abraço das Profundas Florestas
(Fenriz)
(Fenriz)
Sobre a montanha segue um caminho
à nostalgia das profundas florestas
Aqui as quintas sofreram sorte atroz
Sobre piras um corvo muito lamuriava
A peste atravessou a marca norueguesa
de um porto a outro através da terra
Se arrastando com passos penosos
ao abraço das profundas florestas
A morte em negro congelou a alma
afrouxou a pele sob um céu norreno
Sobre a montanha segue um caminho
ao abraço das profundas florestas
Lenta caminhada guia-me
ao obscuro domínio da floresta
Para encontrar uma quinta velha e abandonada
vinda de uma noite solitária, negra e sem fim...
Assinar:
Postagens (Atom)